banner
     JANNE LANGAAS

- arbeid og utdannelse -

Frilans skuespiller med base i Oslo.

Utdannet ved Statens Teaterhøgskole '86 - '89
Var ansatt ved Hålogaland Teater '89 - '94

Har siden arbeidet som frilanser med engasjementer ved Nationaltheatret,
Teater Ibsen, Riksteatret, Det norske teatret og Brageteatret.
Har også samarbeidet med andre frie teaterkompanier.

Av større roller kan nevnes Hermia (En midtsommernattsdrøm), Desdemona                
(Othello), Thea Elvsted (Hedda Gabler), Pippi (Pippi Langstrømpe),
Katrine (Den 4. nattevakt).

Har også deltatt i radio, TV- og filmproduksjoner.  

Driver teaterkompaniet Barske Glæder Produksjoner, og er p.t. i gang
med sin 9. produksjon.

I 2007 ble hun nominert til Ibsen-prisen for stykket "Kom tilbake!".
Mottok tidligere i år Birgit Strøms Minnepris for forestillingen
"Først kom ingenting, så kom ingenting".

Avslutter i disse dager et 3-årig arbeidsstipend.

- ferdigheter -

Synger, danser, spiller obo, gitar og piano, kjører slalom, rir.
Snakker østnorsk (Oslo) og Nordnorsk (Tromsø).

- verv -

Styreleder Norsk scenekunstbruk
Styremedlem Danse- og Teatersentrum
Leder Norwacos privatkopieringssektor
Faglig råd i Kultur Akershus
Nestleder i Norsk Skuespillerforbund (avsluttet)
Styremedlem i Norsk skuespillersenter (avsluttet)
Interimsstyret for Teater Innlandet (avsluttet)
Løken-utvalget (avsluttet)


- medlemsskap -

Norsk skuespillerforbund
Danse- og Teatersentrum
Dramatikerforbundet



           

tilbake

se bilder fra tidligere oppgaver

Les innlegg i Dagsavisen 8. januar '09
Janne Langaas

foto: C. Søgaard

Jeg har alltid tenkt at vi er et produkt av våre valg.  
Og at vi må tilgi oss selv for de valgene vi tar.
Jeg har valgt å jobbe med teater, og jeg må velge hvorfor hver eneste dag.

Jeg velger å jobbe med spørsmål og problemstillinger som opptar meg.
Hvis ikke føles det meningsløst å holde på med dette.
Jeg liker å kunne gå fra det lille formatet og de små menneskene
som i "Først kom ingenting, så kom ingenting", til de store og
alvorlige spørsmålene som i "Norsk nok" og nå; "Bell-check".


Da jeg laget Norsk nok, som så på det norske politiets involvering
i deportasjonen av jødene under krigen,
fikk jeg en telefon fra en mann som sa jeg var med å spre
verdenshistoriens største løgn. - Det var ikke gasset en eneste jøde
under krigen. Alt var oppspinn og ren propaganda. -

Da ble jeg stolt. Jeg tenkte at nå har jeg sagt noe som er viktig.
Ikke bare litt passe viktig, men veldig viktig.  Akkurat der og da
forsto jeg hvorfor jeg har valgt å jobbe med teater.


tilbake